jesperenerstvedt.com

Slett ingen KUNST

NY BOK - 2020

«De var helt nakne. Bilkongen stirret først på to par velvoksne kvinnebryst med struttende brystvorter. Så senket han blikket. Ikke av blygsel, men fordi den ene kvinnen hadde lagt det ene benet over det andre, og blottlagt en hårete busk som ikke klarte å skjule store mørke kjønnslepper. Nakenheten så ikke ut til å gjøre han forlegen. Tvert imot. Plutselig strakte han fram en hånd for å berøre kvinnens edlere deler! Walther ble stiv. Han håpet malingen var tørr. Nei. Han visste malingen var tørr, men han likte likevel ikke bilkongens obskøne tilnærming.»

Utdraget fra dette fyrverkeriet av en bok er høyaktuelt før den kommende åpningen av det nye norske Nasjonalmuseet. Kan det hende at norske og internasjonale museer er fulle av falsk kunst? Et forsiktig anslag sier at rundt tyve prosent av alle kunstverk i museum er falske, og at markedet er fullt av forfalskede mesterverk. Dette til tross for at bedre teknologi gjør forfalskninger lettere å oppdage. For å belyse disse ryktene tar forfatteren deg med på et dypdykk til en svunnen tid.  En forrykende historie der kruttrøyken ikke legger seg før på siste side. I rasende fart tas leseren med inn blant den ypperste makteliten i Norge og Europa, men også i fattigfolks hjem. Hovedpersonene klamrer seg til livet gjennom krig, kjærlighet og svartedauen, med klare parareller til våre dagers situasjon med en verden i virus-frykt.

Leseren blir tatt med til en spennende tid da maktbalansen i Norge ble snudd fullstendig på hodet. Ligningsprotokollen for hovedstaden Kristiania i 1913 viste at en ølbrygger, en tobakksfabrikant og en grosserer var topp tre.  Noen få år senere var topp tre skipsredere, med et voldsomt behov for å hevde seg i det gode selskap. Skipsredere var den mest forhatte yrkesgruppen i sjøfartsnasjonen Norge. Suksessen hvilte på et lite flatterende faktum. Nordmennene fraktet billigere enn andre, og de hadde gamle skuter og lave lønninger. Forlis, sykdommer, elendig mat og grusomme arbeidsforhold hadde resultert i at omdømmet til norske redere var på et lavmål.

De nyrike og upopulære rederne flottet seg ved å kjøpe eksklusiv kunst som de donerte blant annet til Nasjonalgalleriet. Men visste rederne hva de kjøpte? Ikke alltid. Onde tunger ville ha det til at mange redere var lettlurte og kjøpte falsk kunst, eller verre; spekulerte i falsk kunst! Rederne var jo verdens fremste spekulanter. Kunne det være noe i ryktene om at mange av gavene rederne skjenket til det norske nasjonalmuseet ikke var ekte? På en mesterlig måte spinner forfatteren fiksjonen rundt profitørene, men også falsknerne får sin rettferdige plass i denne boken som selv er et lite kunstverk.

Enten man betrakter kunst-forfalskere som svindlere, genier eller litt av begge deler, er historiene deres fascinerende. Hvordan kan man vite hva som er falsk og hva som er ekte? Noen ganger kan man ikke det. De beste falsknerne er de som ikke blir tatt. Og det er akkurat hva forfatteren peker på i denne boken. På en realistisk måte bygger han fiksjonen rundt historiske personer, samtidig som han på en levende måte også fremmer fantastisk kunst ved beskrivelser av mestere og deres mesterverk. Hvordan ble de til? Under hvilke omstendigheter arbeidet Picasso og andre store impresjonister? Boken er svært lærerik og nesten et lite pensum i kunsthistorie. Forfatteren belyser også kvinnenes umulige situasjon i et mannsdominert yrke, og med en nesten uhyggelig innlevelse beskrives forholdene på Statens kunstakademi der kvinner lenge var nektet adgang. Så dyktig er forfatteren at selv garvede kunsthistorikere vil få seg en og annen a-ha opplevelse.  

 

Jesper Siegfried Enerstvedt